Oppgave om Observasjon

Når man observerer bruker vi alle sansene våre. Men de viktigste sansene er synet og hørselen. Bare av at man ser på et barn i en liten stund, får man en stor mengde med informasjon, derfor må man konsentrer seg om det som er mest viktig. Da hender det ofte at vi ikke får med oss alt som skjer.
Observasjonen kan også foregå på ulike måter. I mange barnehager velger de for eksempel å ta bilder for å dokumentere forskjellige ting som har skjedd i barnehagen. Man kan også skrive det ned, bruke videoopptak, få barna til å tegne osv.
Om jeg skulle observere et barn ville jeg nok skrevet det ned fortløpende samtidig som jeg undersøkte for eksempel barnets sosiale kompetanse, eller språkutvikling.



Når man skal observere et barn, skal man ikke skrive eller si at barnet for eksempel blir lei seg. Man må beskrive det som faktisk skjer. Begynner barnet å gråte? Hvis barnet reagere med å si noe, så skriver du det. Da blir det så korrekt som mulig. Man skal ikke tolke situasjonen før etter observasjonen. Alle ser ting litt forskjellig, derfor er det ikke nødvendigvis vår tolkning som er sannheten bestandig.

Du kan begynne med noen situasjonsbeskrivelser som for eksempel:
- Hva holder barnet på med?
- Hvilke barn er til stede?
- Hvor foregår det- inne eller ute?
- Når på dagen er det?
- Gi en kort beskrivelse av situasjonen når du begynner selve observasjonen.

Når du skal tolke og beskrive etterpå kan du for eksempel stille disse spørsmålene:
- Hvordan opplever du det du observerte?
-  Hvilken sammenheng skjer observasjonen i?
- Hvordan tror du barna opplever det de gjør?

Det finnes ulike observasjonsmetoder. Et eksempel på dette er at man kan bruke en loggbok , der man skriver ned store og små hendelser. Man kan også bruke et aktivitetsskjema.
 Når man bruker er aktivitetssjema, velger man ut noen aktiviteter på forhånd og setter dem inn i skjemaet. Da kan du over en bestemt tid se hvor mange barn som deltar i de ulike aktivitetene. Når man gjennomfører dette kan man finne ut om aktivitetene som tilbys er populær eller ikke.
 

Ved å observere barn eller unge i grupper kan du finne ut om noen utpeker seg som mer populære enn andre,  og om det er noen som faller utenfor eller som viser spesielt aggressiv atferd.

Å bruke samtale med barn som observasjonsmetode krever mye kunnskap om barn. Du som BUA kan bruke samtale for å bli bedre kjent med barnet. Spørsmålene du stiller må være tilpasset barnets alder og modning. Det er lettere for barn og svare på hva, hvor og hvem enn på hvorfor, når og hvordan.