Utviklingen til 5-6 åringer

5-6 åringer

 

Språk utvikling

•       Mange små barn mellom 2-5 år gjentar småord inne i en setning. Dette er et normalfenomen, og skal ikke oppfattes som stamming

•       Bøker er viktig for språkutviklingen. Små barn trenger å bli lest mye for og få ord og handling forklart for seg. Det er viktig å fortsette med dette når barnet blir eldre.

•       Når barnet er 6 år, kan det ca. 15 000 ord.

•       Barnet forstår stadig mer tale, og jo mer variert språkerfaringer barnet får, desto flere ord får det.

•       Når man er 6 år kan man veldig masse selv.

Motorisk utvikling

•       I 1. klasse trenger barna ofte en del hjelp når de kler på seg, med for eksempel glidelås, knapper, knytting av lisser og så videre

•       Finmotorikk er de små bevegelsene som vi bruker når vi skriver, pusler, legger perler og så videre.

•       Grovmotorikk er de store bevegelsene som involverer de store kroppsmusklene. Det er disse musklene vi bruker når vi løper, sykler, går og så videre.

Sosiale utvikling

·         5-6 år: Tilpasser seg lett voksne og andre barn, personlig valg av venner.

·          Selvstendighetsperiode, følelsesmessige svingninger, eksperimenterende gruppelek.  

Kognitiv utvikling

·         Kognitiv utvikling handler om hvordan barn utvikler evnen til å tenke, be handle informasjon og løse problemer.

Generell fakta

·         Barn fem år er ofte harmonisk i samspill med andre. De fleste liker å samarbeide og ta ansvar og er ofte hensyn til andre, både hjemme og i barnehagen.

Kroppen vokser, verdensbilde forandring og nye ideer relatert til hodet. Barnet innser at verden er stor og kan oppleve farene og mulighetene er overalt. Barnet kommer til den erkjennelse at det er ikke sentrum av verden, og det kan være både forstyrrende og foruroligende. Barnet kan ha mareritt noen ganger, og liker å være nær en forelder om natten.

Mange barn kan ikke vente med å begynne på skolen, andre føler både utrygg og usikker om det. Barn som går på førskolen har nå en særstilling der, som de yngre barna ser opp til.

·         Ved denne alderen er det vanlig for barnet

     * Gå på do selv, men kan trenge hjelp til å tørke opp
      * Kjenner alle navnene deres, noen av deres adresse og telefonnummer
      * Kan skille mellom fantasi og virkelighet
    *   Er interessert i moralske spørsmål, rett og galt, regler og avtaler
   *   Blir interessert i hva klokka er.

 

 

Elevmentor

Mandag den 3.9, skulle klassen min på tur. Men siden jeg og en annen jente i klassen min er elevmentore kunne ikke vi være med på turen. For vi skulle på noe som heter "drømmeklassen"

 Så jeg skal fortelle litt om det å være med på "drømmeklassen"

På min skole, er det slik at alle som går 1.året på videregående skal være med på dette. Og det er for at man skal bli bedre kjent med klassen sin. Man gjør forskjellige aktiviteter som har med kommunikasjon å gjøre. også er det slik at de skriver ned forskjellige ting som de synes er viktig for å få et godt klassemiljø.

Se- snu- se på nytt- se endringerPå denne leken satt det fire stykker på en stol, mens de andre iklassen skulle studere de personene, og deretter skulle de som ikke satt på stolen snu seg, å vente til de som satt på stole hadde gjort noen endringer med seg selv. Når de hadde gjort det, skulle vi som sto på gulvet, gjette på hva de hadde endret på.


Intervjuet

Denne gangen skulle vi gå to å to sammen, å intervjue hverandre. De hadde skrevet opp noen spørsmål på tavlen, som vi skulle svare på. men det som var så gøy med dette, var at vi skulle lyve på det ene svaret, slik at den vi var sammen med ikke skjønte at vi gjorde det.

Didaktisk relasjonsmodell

 Forutsetninger: Hva man kan av informasjon fra før. 
 
Mål : Det vi ønsker å oppnå med dette er hva vi ønsker å oppnå med aktiviteten vi har planglagt.

Rammefaktor: Ramefakor går under utstyr, altså det man trenger for å gjennomføre aktiviteten, eksempel, sted, hvordan. også hvor mange barn som ska delta, og hvor mange voksne det er med.

Arbeidsmåter: hvordan vi tenker å gjøre tingene. hvordan vi har planlagt dette.

Innhold: hva det vi skal gjøre inneholder.

Vurdering: At man ser hvordan det har gått, og om man har klart å oppnå målene man har satt seg.


oppgave 3 :

rammefaktor: det er 9 barn og tre ansatte,

Målet for aktiviteten et at barna skal lære  navn på primærfargene. primærfargene er rød, gul, blå.
også er det kasnkje veldig viktig at man delir i grupper slik at det ikke blir for mye barn på enaktivitet.

En aktivitet man kan gjøre når man skal lære seg dette, er å sette seg sammen med en voksen, å snakke om fargene, å prøve ut å blande ting, fortelle at om man har rød,gul og blå kan man blande mange farger og at disse heter primærfarger.

Besøk av politistudent og helsesøster

Når politistudenten var her, syntes jeg det var veldig interesant. Han snakket veldig mye om hvordan det er å være politi, og hva man må gjøre som politi. Han satt her veldig lenge å snakket, og jeg tror alle syntes det var interesangt. Det er ikke så mye å si om dette, for han snakket generelt om der å være politi.




Når helsesøstra var her var jeg her litt av tiden, for jeg skulle på møte. men hun snakket litt om hvordan man skal snakke med barn so er annerledes. og litt om prevansjon, jeg tror også hun snakket litt om hvordan det er å være helsesøter å hvordan utdanninga er.

Presentasjon om Skype

kapittel 7: Grupper

Barn og unge utvikler seg i samhandling med andre, og de er med i ulike grupper allerede fra de første barneårene.

Vi må stryke barnet både somd et unike individet det er som enkeltpesron,og som medlem i ulike grupper.

Det er stor forskejll på en gruppe med 3-4 åringer og en gruppe med de eldste barneskolebarna.
Barns utvikling på de ulike utviklingsområdene er avgjørende for hvordan dde fungerer sammen.

Det er viktig å ta hensy til barns språklige forståelse i arbeidet med barnegruppen.

En gruppe består av mint to personer og de må oppleve et fellesskap med hverandre.

Mennesker lager en gruppe når de opplever det som hensiktmessig for den aktiviteten eller oppgaven de har.

 

Et gruppesamarbeid krever andre sosiale ferdigheter enn individuelt arbeid.

Å tilhøre en gruppe er viktig for oss mennesker. Vi har ale behov for at noen liker oss og vil være sammen med oss.

Samfunnet danner også grupper for å sikre demokratiske avgjørelser.

Familie er et eksempel på en primærgruppe. vennegrupper kan også være en primærgruppe.

Et eksempel på sekundærgruppe er musikkkorsp, politiske partier og interesseorganisasjoner.

En formell gruppe har ofte regler og forskrifter som sier noe om hvordan gruppen er organisert, og hvordan den skal fungere. Et eksempel på elveråd.

Lederen har mye å si for hvordan gruppemiljøet utvikler seg.
Vi kan ha både formell og uformell leder i en gruppe



 



Vi deler gruppeprosessene inn i fire hovedfaser:
- Bli kjent fase
- Vi-følelsen
- arbeidsfasen
- Avslutningsfasen

Når en gruppe fungerer er det et godt sosialr klima i gruppen.

 Det er viktig å bli kjent og bygge opp en gruppefølelse og et samhold i gruppen.

Det kan oppstå konflikter internt i en gruppe og mellom ulike grupper

Det er viktig å bli kjent og bygge en gruppefølelse og et samhold i gruppen.

Det kan oppstå konflikter internt i en gruppe og mellom ulike grupper.

Du må lytte aktivt, spørre, være den nysgjerrige voksne, samtale og leve deg inn i barnas verden.

  Gjennom tilbakemeldinger og veiledning kan du utvikle deg selv for å bli mer bevisst din egen rolle i dette samspillet.