Utviklingen til 5-6 åringer

5-6 åringer

 

Språk utvikling

•       Mange små barn mellom 2-5 år gjentar småord inne i en setning. Dette er et normalfenomen, og skal ikke oppfattes som stamming

•       Bøker er viktig for språkutviklingen. Små barn trenger å bli lest mye for og få ord og handling forklart for seg. Det er viktig å fortsette med dette når barnet blir eldre.

•       Når barnet er 6 år, kan det ca. 15 000 ord.

•       Barnet forstår stadig mer tale, og jo mer variert språkerfaringer barnet får, desto flere ord får det.

•       Når man er 6 år kan man veldig masse selv.

Motorisk utvikling

•       I 1. klasse trenger barna ofte en del hjelp når de kler på seg, med for eksempel glidelås, knapper, knytting av lisser og så videre

•       Finmotorikk er de små bevegelsene som vi bruker når vi skriver, pusler, legger perler og så videre.

•       Grovmotorikk er de store bevegelsene som involverer de store kroppsmusklene. Det er disse musklene vi bruker når vi løper, sykler, går og så videre.

Sosiale utvikling

·         5-6 år: Tilpasser seg lett voksne og andre barn, personlig valg av venner.

·          Selvstendighetsperiode, følelsesmessige svingninger, eksperimenterende gruppelek.  

Kognitiv utvikling

·         Kognitiv utvikling handler om hvordan barn utvikler evnen til å tenke, be handle informasjon og løse problemer.

Generell fakta

·         Barn fem år er ofte harmonisk i samspill med andre. De fleste liker å samarbeide og ta ansvar og er ofte hensyn til andre, både hjemme og i barnehagen.

Kroppen vokser, verdensbilde forandring og nye ideer relatert til hodet. Barnet innser at verden er stor og kan oppleve farene og mulighetene er overalt. Barnet kommer til den erkjennelse at det er ikke sentrum av verden, og det kan være både forstyrrende og foruroligende. Barnet kan ha mareritt noen ganger, og liker å være nær en forelder om natten.

Mange barn kan ikke vente med å begynne på skolen, andre føler både utrygg og usikker om det. Barn som går på førskolen har nå en særstilling der, som de yngre barna ser opp til.

·         Ved denne alderen er det vanlig for barnet

     * Gå på do selv, men kan trenge hjelp til å tørke opp
      * Kjenner alle navnene deres, noen av deres adresse og telefonnummer
      * Kan skille mellom fantasi og virkelighet
    *   Er interessert i moralske spørsmål, rett og galt, regler og avtaler
   *   Blir interessert i hva klokka er.

 

 

Elevmentor

Mandag den 3.9, skulle klassen min på tur. Men siden jeg og en annen jente i klassen min er elevmentore kunne ikke vi være med på turen. For vi skulle på noe som heter "drømmeklassen"

 Så jeg skal fortelle litt om det å være med på "drømmeklassen"

På min skole, er det slik at alle som går 1.året på videregående skal være med på dette. Og det er for at man skal bli bedre kjent med klassen sin. Man gjør forskjellige aktiviteter som har med kommunikasjon å gjøre. også er det slik at de skriver ned forskjellige ting som de synes er viktig for å få et godt klassemiljø.

Se- snu- se på nytt- se endringerPå denne leken satt det fire stykker på en stol, mens de andre iklassen skulle studere de personene, og deretter skulle de som ikke satt på stolen snu seg, å vente til de som satt på stole hadde gjort noen endringer med seg selv. Når de hadde gjort det, skulle vi som sto på gulvet, gjette på hva de hadde endret på.


Intervjuet

Denne gangen skulle vi gå to å to sammen, å intervjue hverandre. De hadde skrevet opp noen spørsmål på tavlen, som vi skulle svare på. men det som var så gøy med dette, var at vi skulle lyve på det ene svaret, slik at den vi var sammen med ikke skjønte at vi gjorde det.

Didaktisk relasjonsmodell

 Forutsetninger: Hva man kan av informasjon fra før. 
 
Mål : Det vi ønsker å oppnå med dette er hva vi ønsker å oppnå med aktiviteten vi har planglagt.

Rammefaktor: Ramefakor går under utstyr, altså det man trenger for å gjennomføre aktiviteten, eksempel, sted, hvordan. også hvor mange barn som ska delta, og hvor mange voksne det er med.

Arbeidsmåter: hvordan vi tenker å gjøre tingene. hvordan vi har planlagt dette.

Innhold: hva det vi skal gjøre inneholder.

Vurdering: At man ser hvordan det har gått, og om man har klart å oppnå målene man har satt seg.


oppgave 3 :

rammefaktor: det er 9 barn og tre ansatte,

Målet for aktiviteten et at barna skal lære  navn på primærfargene. primærfargene er rød, gul, blå.
også er det kasnkje veldig viktig at man delir i grupper slik at det ikke blir for mye barn på enaktivitet.

En aktivitet man kan gjøre når man skal lære seg dette, er å sette seg sammen med en voksen, å snakke om fargene, å prøve ut å blande ting, fortelle at om man har rød,gul og blå kan man blande mange farger og at disse heter primærfarger.

Besøk av politistudent og helsesøster

Når politistudenten var her, syntes jeg det var veldig interesant. Han snakket veldig mye om hvordan det er å være politi, og hva man må gjøre som politi. Han satt her veldig lenge å snakket, og jeg tror alle syntes det var interesangt. Det er ikke så mye å si om dette, for han snakket generelt om der å være politi.




Når helsesøstra var her var jeg her litt av tiden, for jeg skulle på møte. men hun snakket litt om hvordan man skal snakke med barn so er annerledes. og litt om prevansjon, jeg tror også hun snakket litt om hvordan det er å være helsesøter å hvordan utdanninga er.

Presentasjon om Skype

kapittel 7: Grupper

Barn og unge utvikler seg i samhandling med andre, og de er med i ulike grupper allerede fra de første barneårene.

Vi må stryke barnet både somd et unike individet det er som enkeltpesron,og som medlem i ulike grupper.

Det er stor forskejll på en gruppe med 3-4 åringer og en gruppe med de eldste barneskolebarna.
Barns utvikling på de ulike utviklingsområdene er avgjørende for hvordan dde fungerer sammen.

Det er viktig å ta hensy til barns språklige forståelse i arbeidet med barnegruppen.

En gruppe består av mint to personer og de må oppleve et fellesskap med hverandre.

Mennesker lager en gruppe når de opplever det som hensiktmessig for den aktiviteten eller oppgaven de har.

 

Et gruppesamarbeid krever andre sosiale ferdigheter enn individuelt arbeid.

Å tilhøre en gruppe er viktig for oss mennesker. Vi har ale behov for at noen liker oss og vil være sammen med oss.

Samfunnet danner også grupper for å sikre demokratiske avgjørelser.

Familie er et eksempel på en primærgruppe. vennegrupper kan også være en primærgruppe.

Et eksempel på sekundærgruppe er musikkkorsp, politiske partier og interesseorganisasjoner.

En formell gruppe har ofte regler og forskrifter som sier noe om hvordan gruppen er organisert, og hvordan den skal fungere. Et eksempel på elveråd.

Lederen har mye å si for hvordan gruppemiljøet utvikler seg.
Vi kan ha både formell og uformell leder i en gruppe



 



Vi deler gruppeprosessene inn i fire hovedfaser:
- Bli kjent fase
- Vi-følelsen
- arbeidsfasen
- Avslutningsfasen

Når en gruppe fungerer er det et godt sosialr klima i gruppen.

 Det er viktig å bli kjent og bygge opp en gruppefølelse og et samhold i gruppen.

Det kan oppstå konflikter internt i en gruppe og mellom ulike grupper

Det er viktig å bli kjent og bygge en gruppefølelse og et samhold i gruppen.

Det kan oppstå konflikter internt i en gruppe og mellom ulike grupper.

Du må lytte aktivt, spørre, være den nysgjerrige voksne, samtale og leve deg inn i barnas verden.

  Gjennom tilbakemeldinger og veiledning kan du utvikle deg selv for å bli mer bevisst din egen rolle i dette samspillet.

Film om mobbing

 

Bronfenbrenner

 Bronfenbrenner mente at det er viktig for alle barns utvikling at det er en sammenheng mellom de forskjellige arenaene barna beveger seg i, og de voksne som de møter der.
Et eksempel er at det er viktig for barn at foreldre og lærer har et godt samarbeid.


 Bronfenbrenner laget en utviklingsøkologisk modell. Modellen viser hva han mente er viktig for menneskers utvikling og sosialisering. Denne modellen er fortsatt mye brukt for å forstå og diskutere sosialisering.


Bronfenbrenners modell består av fire nivåer:
- Mikrosystemet: miljøene, situasjonene og arenaene barn og unge ferdes i eller på.
- Mesosystemet: Båndene og samspillet mellom de ulike miljøene, situasjonene og arenaene de unge ferdes i eller på.
- Eksosytestemt: Andre miljøer som personene sjelden eller aldri besøker, men hvor det skjer ting av betydning for peronens liv og utvikling
- Makrosysteme: Kulturelle og subkulturelle mønstre i samfunnet i forhold til tradisjoner,politikk, sosial organisering osv.

Oppgave om Observasjon

Når man observerer bruker vi alle sansene våre. Men de viktigste sansene er synet og hørselen. Bare av at man ser på et barn i en liten stund, får man en stor mengde med informasjon, derfor må man konsentrer seg om det som er mest viktig. Da hender det ofte at vi ikke får med oss alt som skjer.
Observasjonen kan også foregå på ulike måter. I mange barnehager velger de for eksempel å ta bilder for å dokumentere forskjellige ting som har skjedd i barnehagen. Man kan også skrive det ned, bruke videoopptak, få barna til å tegne osv.
Om jeg skulle observere et barn ville jeg nok skrevet det ned fortløpende samtidig som jeg undersøkte for eksempel barnets sosiale kompetanse, eller språkutvikling.



Når man skal observere et barn, skal man ikke skrive eller si at barnet for eksempel blir lei seg. Man må beskrive det som faktisk skjer. Begynner barnet å gråte? Hvis barnet reagere med å si noe, så skriver du det. Da blir det så korrekt som mulig. Man skal ikke tolke situasjonen før etter observasjonen. Alle ser ting litt forskjellig, derfor er det ikke nødvendigvis vår tolkning som er sannheten bestandig.

Du kan begynne med noen situasjonsbeskrivelser som for eksempel:
- Hva holder barnet på med?
- Hvilke barn er til stede?
- Hvor foregår det- inne eller ute?
- Når på dagen er det?
- Gi en kort beskrivelse av situasjonen når du begynner selve observasjonen.

Når du skal tolke og beskrive etterpå kan du for eksempel stille disse spørsmålene:
- Hvordan opplever du det du observerte?
-  Hvilken sammenheng skjer observasjonen i?
- Hvordan tror du barna opplever det de gjør?

Det finnes ulike observasjonsmetoder. Et eksempel på dette er at man kan bruke en loggbok , der man skriver ned store og små hendelser. Man kan også bruke et aktivitetsskjema.
 Når man bruker er aktivitetssjema, velger man ut noen aktiviteter på forhånd og setter dem inn i skjemaet. Da kan du over en bestemt tid se hvor mange barn som deltar i de ulike aktivitetene. Når man gjennomfører dette kan man finne ut om aktivitetene som tilbys er populær eller ikke.
 

Ved å observere barn eller unge i grupper kan du finne ut om noen utpeker seg som mer populære enn andre,  og om det er noen som faller utenfor eller som viser spesielt aggressiv atferd.

Å bruke samtale med barn som observasjonsmetode krever mye kunnskap om barn. Du som BUA kan bruke samtale for å bli bedre kjent med barnet. Spørsmålene du stiller må være tilpasset barnets alder og modning. Det er lettere for barn og svare på hva, hvor og hvem enn på hvorfor, når og hvordan.

   

Om filmen " Fucking Åmål"

Vi har sett en film som heter " Fucking Åmål" Så fikk vi en oppgave, der vi skule skrive om identitet, om filmen er realistisk og om vi tror filmen har hatt en betydning for åpenheten rundt homofili.

- Identitet er den du er. Dette er da hvordan man er som person. Hvilken legning man har, et eksempel på dette er lesbisk. Dette er da også på skolen og ellers.

 

    

-          

-      










  

 -  Filmen er laget i 1998. Jeg tror filmen er realistisk, i hvert fall slik det er nå. Det er ikke alle 14 åringer som drikker, men å mobbe er det flere 14 åringer som gjør. Det er mange som begynner veldig tidlig når det gjeller seksualitet nå for tiden. Men jeg er ikke sikker på om det var like normalt før som det er nå. Når det gjeller selvfølelse er det mange som sliter med det i denne tiden.  Jeg føler at det ikke var så mange før i tiden som hadde dårlig selvfølelse, men at det er mange som har det nå.


 

-           - Jeg er ikke helt sikker, men jeg tror ikke at filmen har hatt nå betydning for åpenheten rundt homofili, fordi om noen av de som har sett filmen har vært lesbiske, tror jeg ikke de har kommet ut av skapet bare for at de har sett filmen.  Jeg tror man kommer til en dag eller en tid der man er klar for det, også komme man ut av skapet.

Dokumentasjon og Observasjon

Hva betyr observasjon?

Observasjon betyr at man undersøker, eller følger med på. Hvis man observerer finner man informasjon om et bestemt barn, eller grupper.


Hva er dokumentasjon?

En dokumentasjon kan være fotografier, lydopptak, tegninger. Med dette kan man informere om arbeidet som gjøres og til å utvikle det pedagogiske arbeidet.

Hva kan observeres?

- For å observere er det vikig med konsentrasjon og oppmerksomhet. Da kan man skrive ned det som skjer eller å bruke en video.

- Det finnes også skriftlige observasjoner, og dette innebærer det du ser og hører.

Hvis man observere utviklingen hos et barn, kan an finne ut om barnet har de ferdighetene den skal ha, eller om den er sen utviklet på en eller flere områder.

Dette kan man også observere :
- Bevegelsesmåte og bruk av kroppen
- Språk
- Følelsesmessige reaksjoner
- samspill med andre barn
- samspill med voksne

Observasjon krever mye av oss. Gi eksempler:

- konsentrasjon
- oppmerksomhet
at man ikke viser barnet at man observerer det, for jeg har hørt at om barnet da legger merke til det, kan den opptre helt annet.

Hvorfor skal vi observere i pedagogiske instisusjoner? 

Man skal observere på skole og i barnehage for at man skal kunne se at alle har det bra. Om noen barn er sen i utviklingen, eller om det er noen andre ting som ikke er som det skal, eller om det er noen som er veldig snar i utviklingen. Da er det viktig å følge ekstra god med på dette.

Sosial kompetanse

* Prososial atferd
* selvkontroll
* Selvhendelse
* lek, glede og humor

Empati og rollelek :

- Empati betyr å kunen leve seg inn i andre menneskers følelser. Da må man kunne se situasjonen fra den andres side. Det er også viktig å vise omtanke og respekt for andres følelser og synspunkter selv om en opplever situasjonene annerledes selv.

- Rolletaking betyr hvordan rolle man har i forskejllige situasjoner.
 
Prososial atferd :

- Barn som har prososial atferd, utføres positive sosiale handlinger. De gir andre ros, og viser tydelig at de bryr seg om andre. Prososial atferd handler også om empati.

Selvkontroll :

- Selvkontroll er vår evne til å tilpasse oss fellesskapet og ta hensyn til andre.

Selvhendelse :

- Selvhendelse handler om hvordan vi kan hevde oss selv og våre egne meninger på en god måte.

Lek, glede og humor :

- Lek, glede og humor er viktig for alle barn. Derfor må barn kunne skille lek fra annen aktivitet og lære seg å tolke ulike lekesignaler.